SceSam

Interaktive dramaturgier i scenekunst for barn

English Information leaflet:
Interactive dramaturgies in performing arts for children

Prosjektet SceSam – interaktive dramaturgier i scenekunst for barn (2012-17) omfatter både scenekunst, forskning og formidling, og ble utviklet på bakgrunn av behovet for kunnskap og mangelen på utdanning i feltet kunst for barn. Med SceSam ønsket vi å legge til rette for å bidra konstruktivt til kunnskapsutvikling i scenekunstfeltet for barn, både i form av forestillinger for barn, forskning og formidling. Prosjektet var rettet mot kunstnere, pedagoger, kunstformidlere, forskere, produsenter, studenter og andre aktører i feltet.

Lisa Nagel ledet SceSam fra oppstarten i 2012 og frem til publiseringen av boka Deltakelse og interaktivitet i scenekunst for barn (Hovik & Nagel, 2017). Lise Hovik ledet forskergruppen fra 2013-16 og Hege Knarvik Sande var prosjektets produsent.

Utformingen av SceSam ble til i samarbeid med en faggruppe bestående av regissør / dramaturg Kai Johnsen og barnekulturforsker / teaterregissør / teaterpedagog Faith Gabrielle Guss. I perioden 2012–2015 utviklet SceSam i samarbeid med fem kunstnergrupper sju interaktive forestillinger for barn. I tillegg ble det forsket både i teori og praksis, og prosjektet ble formidlet via symposier, forestillinger, anmeldelser, konferanser og fagartikler på nett og i fagfellevurderte tidsskrift. Se publiseringsliste nederst på siden.

De overordnede forskningsspørsmålene i SceSam-prosjektet var:

• Hvordan kan teaterkunstnere undersøke barns deltakelse i teaterforestillinger gjennom kunstnerisk forskning?
• Hvordan kan dramaturgisk refeksjon omkring interaktive strategier i scenekunst for barn bidra til dypere forståelse av forholdet mellom forestillingen, utøverne og barnepublikummet?
• Hvordan kan teoretiske perspektiver på både deltakerbasert kunst, barnekultur og dramapedagogikk nyansere vår kunnskap om interaktive dramaturgier i scenekunst for barn?

Med disse spørsmålene beveget SceSam-prosjektet seg mellom det kunstneriske praksisfeltet og teoriene. I møte med teori har kunstnerne blitt utfordret i sitt arbeid, og i møte med praksis har vi som forskere utviklet nye teoretiske perspektiver. SceSam-prosjektets kulturpolitiske, kunstfaglige og forskningsmetodiske perspektiver har vist hvordan prosjektet kan forstås som et svar på ulike behov i feltet scenekunst for barn og unge, og som et forsøk på å løse noen konkrete utfordringer knyttet til forholdet mellom teori og praksis.

Følgende kunstnergrupper deltok i SceSam:

TEATER FOT: Du skal få høre fuglesang – trilogien (2012)
KONSTELLASJONEN: Ugler i mosen (2013)
HILDE BRINCHMANN / BRAGETEATRET: Trollmannen fra Oz (2015)
FLAATENBJØRK KOMPANI: Kandisia (2015)
PIA MARIA ROLL: Nå løper vi (2016)

Deltakelse og interaksjon ble utforsket med spesifikke forskningsspørsmål i hver enkelt forestilling, og på ulike måter, kort sammenfattet her:

Du skal få høre fuglesang

Spurv (0-2 år)	Nattergal (3-5 år)	Hakkespett (6-9 år)
Interaksjon basert på dramaturgiske åpninger og lukninger, fri improvisasjon og lek	Interaksjon basert på 1) Spørsmål fra rolle- karakterene og verbale forslag fra barna. 2) Instruksjon av enkel dans	Interaksjon basert på 1) Dialog mellom utøvere og barn utenfor spillestedet. 2) Instruksjon av klappelek.

Ugler i mosen (6-9 år)
Fysisk spill blant det sittende barnepublikummet. Interaksjon omkring en mobbesituasjon der barna gjemmer bort tingene til en av rollekarakterene, og blir konfrontert med et moralsk dilemma.

Kandisia (fra 6 år)
Interaksjon basert på deltakelse i kjente barneleker som Sisten, Grønt lys-Rødt lys, Stiv Heks etc. Forestillingen utvikler seg fra lek til teater. Barna bidrar med egne tanker om utvisning av asylsøkerbarn.

Trollmannen fra Oz (fra 6 år)
Vandreteater der barna vandrer sammen med hovedpersonen på den gule mursteinsveien, møter karakterene og er med på ulike styrte aktiviteter (krype gjennom, rope noe, ønske seg noe etc).

Nå løper vi (fra 10 år)
Barna deltar i gråpapirverksted fra starten, og former store skulpturer i papir, som utgjør scenografien i stykket. Stykket handler om barn på flukt og åpner for dialog i etterkant av forestillingen.

Vitenskapelige publikasjoner

SceSam-prosjektet ble ledet av Lisa Nagel, og dannet grunnlag for hennes doktoravhandling (2018) Kunst for barn som hendelser. En kritisk diskusjon av analytiske perspektiver i kunst for barn, med eksempler fra scenekunst, bildebøker og bildebokapper.
Ph.d. Universitetet i Oslo.

Hovik, L. & Nagel, L. (Red.) (2017) Deltakelse og interaktivitet i scenekunst for barn. Fagbokforlaget. Anmeldelse i Periskop.

Nagel, L., & Hovik, L. (2016). The SceSam Project – Interactive dramaturgies in performing arts for children. Youth Theatre Journal, 30 (2), 1-22.

Hovik, L. (2015). Din lytting skal være din sang. Om inntoning, lytting og interaktivitet i scenekunst for små barn. I Strømsøe & Hammer (red.) Drama og skapende prosesser i barnehagen. Fagbokforlaget. (s. 193-209).

Hovik, L. (2015). Interaktive dramaturgier. Nytt kapittel 18 i Gladsø et. al. 2015. DRAMATURGI – Forestillinger om teater. Universitetsforlaget. (s. 225-235).

Andre SceSam-publikasjoner

Nagel, L & Hovik, L (2016) The SceSam Project. Interactivity in Children´s Theatre. BUKS. Tidsskrift for Børne og Ungdomskultur. Nr. 61. Årgang 63.

Nagel, L & Hovik, L (2015) SceSam – Interactive Dramaturgies in Performing Arts for Children. Informasjonshefte om SceSam-prosjektet. 32 sider.

Nagel, L & Hovik, L (2014) Interaktive dramaturgier i scenekunst for barn – tyranni eller magi?. Kunstløftets vedlegg til Morgenbladet april, 2014 (s. 22-25).